Ligningsverdi

Hva er ligningsverdi?

Er du nysgjerrig på hva ligningsverdi betyr for din økonomi? Enten du har arvet, kjøpt, eller leier en bolig, er det essensielt å forstå hva ligningsverdi innebærer. Denne guiden gir deg en dybdeinnsikt i ligningsverdiens verden, inkludert dens beregning, klageprosesser, og dens betydning for festetomter. Bli opplyst og unngå de vanligste misforståelsene.

Hva innebærer ligningsverdi egentlig?

Ligningsverdi, også kjent som formuesverdi, er et avgjørende skattebegrep som reflekterer verdien av din bolig eller hytte. Denne verdien spiller en sentral rolle i beregningen av din formuesskatt. Vær oppmerksom på at ligningsverdien er forhåndsutfylt i selvangivelsen din, men det er viktig å verifisere at disse tallene stemmer. Feil i ligningsverdien kan påvirke skattebeløpet ditt, og det er derfor avgjørende å rapportere korrekt informasjon om boligareal, byggeår, og boligtype til Skatteetaten.

Beregning av ligningsverdi

Ligningsverdien er i utgangspunktet satt til 25 % av boligens markedsverdi. Men, hvordan beregnes denne verdien? For å forstå dette, er det viktig å skille mellom markedsverdi og formuesverdi. Mens markedsverdien representerer det beløpet boligen din kan omsettes for på markedet, er formuesverdien en skattemessig vurdering som brukes til å beregne din formuesskatt. For primærboliger, er formuesverdien normalt 25 % av den beregnede markedsverdien. Denne informasjonen er tilgjengelig i din skattemelding, og det er viktig å merke seg at dersom du eier boligen sammen med noen, vises kun din andel.

Kan du klage på ligningsverdien?

Du kan klage på ligningsverdien. Hvis du oppdager at ligningsverdien på boligen din overstiger 30 % av markedsverdien, kan dette være en indikator på at en klage kan være berettiget. Dette er fordi ligningsverdien beregnes basert på flere faktorer som boligens størrelse, type, og plassering, noe som kan føre til unøyaktigheter.

I Norge omfatter reglene for ligningsverdi (verdsettelse til skattemessige formål) forskjellige typer eiendommer:

1. Boligeiendommer: Dette inkluderer egen bolig, pendlerbolig, utleiebolig og bolig på festet grunn.
2. Unntak:
   • Boliger i utlandet og på Svalbard: Disse følger ikke de samme reglene for ligningsverdi som boliger i Norge.
   • Våningshus på gårdsbruk: De behandles også annerledes skattemessig.
   • Tomter: Generelt betraktes tomter separat og har egne regler.
   • Fritidsboliger: Selv om disse generelt sett er unntatt fra ligningsverdien for boliger, er det nyanser og gråsoner som krever nærmere undersøkelse.

Primærbolig og sekundærbolig:

• Primærbolig: Dette er boligen der du er folkeregistrert ved årets slutt (31. desember). Hvis du bor i en del av boligen og leier ut en annen del, men bruker mer areal enn du leier ut, regnes boligen fortsatt som primærbolig. Leieinntektene kan i slike tilfeller være skattefrie, og ligningsverdien settes til 25 % av antatt markedsverdi.
• Sekundærbolig: Dette er enhver annen boligeiendom hvor du ikke er bostedsregistrert. Typiske eksempler er utleiebolig, pendlerbolig og studentleiligheter for barn.

Skille mellom bolig og fritidsbolig:

• Det avgjørende er eiendommens karakteristika, ikke bruken av den. For eksempel regnes både en enkel hytte ved sjøen og en helårshytte med høy standard som fritidsboliger. Ved omregistrering av en eiendom (for eksempel fra helårsbolig til hytte) må man kontakte kommunen. Ligningsverdien baseres på hva eiendommen er registrert som. Skillet mellom fritidsbolig og sekundærbolig påvirker formuesskatten, men ikke skattereglene for utleie og salg.

Tomt eller festet tomt:

• Festet tomt: Når du leier en tomt (festeren) fra en grunneier (bortfesteren), betraktes bruksretten skattemessig som selve eiendomsretten. Festeren blir formuesbeskattet for verdien av tomten, men får også et gjeldsfradrag for forpliktelsen til å betale festeavgiften. Grunneieren blir ikke formuesbeskattet for den bortfestede tomten, men for inntekten fra den.
• Ubebygd tomt: Normalt er verdien av en ubebygd tomt som ikke inngår i næringsvirksomhet innregnet i formuesverdien av den tilknyttede boligen eller fritidsboligen og har ikke en separat formuesverdi.

Skatteplikt og formuesverdier i bolig- og fritidseiendommer

Når det gjelder formuesbeskatning i Norge, er det viktig å være oppmerksom på at all formue i bolig- og fritidseiendommer er skattepliktig for de som er bosatt i Norge og skattepliktige til landet. Denne skatteplikten gjelder uavhengig av om eiendommen befinner seg i Norge eller i utlandet. Det er formuesverdien til eiendommen som legges til grunn for formuesbeskatning, og den som står som reell eier av eiendommen ved utgangen av inntektsåret har ansvaret for eventuell formuesskatt. Selv om formuesverdien din ikke direkte påvirker skattebeløpet ditt, er det likevel anbefalt å sørge for at formuesverdien er korrekt. Dette kan være nyttig i situasjoner hvor kommunen din begynner å bruke formuesverdien for å beregne eiendomsskatt. Dessuten kan det spare deg for bryet med å måtte sende inn klager i etterkant.

For sekundærboliger er situasjonen annerledes enn for primærboliger. Ligningsverdien, eller formuesverdien, for en sekundærbolig er generelt høyere. Dette skyldes flere faktorer, men hovedsakelig fordi det fra myndighetenes side anses som en form for investering eller pengeplassering. I 2017 og 2018 ble for eksempel formuesverdien for sekundærboliger fastsatt til 90 prosent av boligens verdi. Dette betyr at du skattlegges av 90 prosent av formuesverdien, i motsetning til 25 prosent som er tilfellet med primærboliger. Det er imidlertid viktig å merke seg at hvis du har mer gjeld enn det formuesverdien utgjør, kan du bli unntatt fra å betale formuesskatt også på sekundærboligen.

Ved å holde formuesverdiene oppdaterte og korrekte, sikrer du ikke bare at skatten blir riktig beregnet, men også at du er godt forberedt på eventuelle endringer i skattelovgivningen som kan påvirke deg direkte. Husk at skatteregler kan endre seg, og det er derfor viktig å holde seg oppdatert på gjeldende regelverk.